Nå skal jegfortell deg hvorfor det gikk galtog det vil høres ut som ensuksesshistorie.
I gangen på stolpen til trappa, henger det enkjeledress, denkneler.
Det ser ikke vi, fordi det er ingen inni i den.
Hadde det vært det, ville vi forstått det med det samme.
Se noen henvender seg til Gud, eller; Her er det noen som angrer på noe.
Innrømmer noe galt. Bortforklarer ikke, bare erkjennelse, innrømmer; at dette må vi lære noe av.
Vi kan vende oss til Gud og søke nåden.
- Nåde det er; ikke for alltid å gå rundt med dårlig samvittighet,
men ha muligheten til å vandre videre i livet uten å bukke under.
Vi kan vente på våren, søke mot sola og glede oss til å bli gladere.
Det har vært ei mørk tid dette, kan vi unnskylde oss. Håper det snart blir bedre
Men hvorfor er noe galt. Hvorfor bøyer vi oss for mørket og kulden.
Hvorfor finner vi ikke på noe smart snart, som virker fort for alle.
Eller må vi gå i disse åndelige kaffeselskapene for å få påfyll. Om og om igjen, fylle opp det tomme rommet. Med noe godt, varmt og meningsfylt. Smertestillende virksomhet i flere etasjer med et evig antall dager foran oss.
I den tomme kjeledressen i trappa, finner det sted en innrømmelse utan at vedkommende er til stede. Ikke akkurat noe å trakte etter å ikke være tilstede når noe virkelig skjer