Kategori: Dikt

En forseggjort funksjon 
Noe du åpner
noe du lukker, 
eller en mulighet 
du bare nyter synet av.

Så dekorert 
at det ikke er alle forunt 
å gå inn gjennom
men kanskje komme 
på hodet ut av

Hva som skjuler seg 
på den andre siden
er ikke godt å vite

Finner du ut av det
går du kanskje forbi
neste gang eller 
du kommer aldri ut igjen

Dagen er vanlig, himmelen blå.
Sola titter fram og varmer oss nå.

Stien er bløt og veien er jamn, 
ripsa er moden og inne i oss, ikke noe savn.

Vi prater og beveger oss sammen, 
og der, ned fra himmelen kommer det jammen.

Ei fjær dalende ned og du fanger den
Jeg smiler og sier; 
Det er nok ei fjær fra engelen.

Et dikt er en
tilstand,
et øyeblikk
du utleverer deg selv
uten å bli oppdaget.

Et dikt er et
nøkkelhull
den som leser
kan se inn i seg selv
igjennom

Eg kjem ikkje
langt i livet
så eg går
den korte vegen
mange gongar.

Den rolige rytmen
reddar meg frå skrekken.

Ei natt drøymde eg
om svik.
Det var heavy.

Eg takkar for dagen
eg fekk og ber
for dagen som kjem.

To tidsriktge mennesker på 28 år,
den ene med nevroser, den andre slår
Med slag og overlegenhet.
Dette er noe de begge vet.

Pirker i hverandres skjulte drømme glør
og hyler av fryd når de ser et sår som blør.
Dette holder dessilusjonen ved like
og menneskets egosime speiler menneskesviket.

Natta er stille,
ingen morgen gryr
Forventninger tennes
og drømmene flyr.

Jager rundt som et piska skinn
krafser og stræver, men kommer ikke inn.
For å sikre deg plass på tids-jumbojetten
du kjører en snegl og drukner i svetten.

Hører andre le,
angst som et ekko
roper på sjela
med ein røyk eller to.

Det starter en normalisering
slik det ofte gjør.
Og så ler vi av naboen,
se; Han måker når det snør!

Karin har nettopp våknet,
ligger å suger på ein drøm.
Ideen har hun hatt lenge,
i natt realiserte drømmen den.

Hun visste de ville komme en dag,
de forløsende ord
Men drømmer kan være så difuse,
så nå gruer hun seg for vår jord.

For i det samme hun setter sine søte små,
på et mykt og syntetisk gulv
River virkeligheten i kjøttet
som kjeften på ein vond ulv.

Hun raver ut på badet
for å se hvor ynkelig hun er.
Angsten skjules bak sminke
manglene selvtillit med det å være sær.

Karin tviholer på en krane,
i det hun spyr av angst,
det høres gråt fra badet
radioen snakker om fisk og fangst.

Hun trykker ned noen piller for et slikt humør
Treffer det hun trenger
i trappa,
ein knøl.

Unngår lett en nedtur
ved å helle på noen pils
Og så er dagen reddet
i det hun treffer Nils

 

Når ein gammel venn
snur seg om igjen,
glemmer man det som var imellom.

Stoltet er den største hindring,
men det må vi da klare.

Tør du se meg inn i øynene,
tør jeg gi deg hjertet mitt en stund.

Det er varmt og litt rart å holde i.
Jeg stoler på deg
og har ingen ting å skjule.

Huffameg så er det 
masipankake igjen.
Ennå et lokk 
som skal tette igjen

Alt hva jeg føler 
å holder godt skjult
Begeistring kan høres
og ikke noe hult

Det ligner suksess
og smaker som avtalt.
Vi gjør det igjen
om vi føler oss gråtkvalt