Mørket rammer deg inn
inn i det rommet du er i
Verden som sølvpalietter
limt på vinduet ditt
Sitter å snapper opp ting
fra din historie
Du ser ikke bildene mere
vet bare det gjør vondt.
Tunge trinn å trå
bort fra det du er glad i
Det første hakket i sjela di
et nytt søk har begynt
Noen har fortalt det
noe har sagt det
høyt i et rom
ingen andre har vært.
(ikke tidl. med i sangen)
Tenk å kunne favne en sekk
med småfugler i
og uten å skade
en eneste en.
Når du tenker kule tanker
Det knirker i seletøy og tidspartikler (materialiserer mennesket) treffer meg midt i…
Tilbake fra en drøm med omsorg for seg selv, fattige i et ve av vel.
Hviler ut på et lyst kjøkken, med ein motmagnetisme for natta som har gått, en lett dragning mot natta som kommer, og mennesket reiser seg så smått.
I et nyslipt image fôret med, nedslitt historie.
Stikker hånda i jorda og roper ut; Sort er den muld! – høyt til universet.
Det er en sannhet man lever av og sort blir man selv, i et slikt bedrag til slutt.
Et intenst søk er over, man bare legger seg flatt, med hue fult av tanker, en klump jord er ingen skatt.
Men der befinner de seg altså, tankene våre. Løftes med spade og trilles bort på en båre.
Når du tenker kule tanker, hvem har du tenkt skal formidle de.
Samles de opp, i et stort indre, sparer du til en slags rettferdighet.
For hva vokser det opp av egenrådighet, en slags livsprevansjon, og det er ingen som vet. At du klemmer på livet som en tube kaviar. Og når tuben er tom er det andre som har, mere.
Tilbake fra en drøm med omsorg for seg selv, fattige i et ve av vel.
Når du tenker kule tanker, hvem har du tenkt skal formidle de.
Samles de opp i et stort indre, sparer du til en slags rettferdighet.
Kompost mosaikk
En mosaikk av problemer
ligger brutt bak deg
Foran finns flere som kan rammes inn
I håp om at en dag man behersker komplekset
tidlig starter dagen og man håver inn
Pøser på, det her går jo strålende
Stuper ned mot bunnen av seg selv
Søker mot sin egen atmosfære
ærlig nok tar man støyten selv
Dette er en sang om å leve som ein blomst
leve som en blomst akkurat i dag.
Dette er en sang om å tenke mot høsten
men ikke på som en kompost det stinker av.
Automat
Direkte importert laminert materiale
til forlystelse en slik vanvittig stund
For senere å vandre i virkeligheten,
fornedrelsen, og løfte deg opp til et sted.
Der din neste maler sjeler med elendigheten sin.
Det vi trenger importerer vi direkte,
fra en pulserende åre
Og når alle er blitt tilfreds, høy og slapp,
siler vi ut det som glapp moralsk for oss.
Moralsk for oss, for et øyeblikk siden.
Som en automat, ikke til noe spesielt
bare en helt vanlig.