Karin har nettopp våknet,
ligger å suger på ein drøm.
Ideen har hun hatt lenge,
i natt realiserte drømmen den.
Hun visste de ville komme en dag,
de forløsende ord
Men drømmer kan være så difuse,
så nå gruer hun seg for vår jord.
For i det samme hun setter sine søte små,
på et mykt og syntetisk gulv
River virkeligheten i kjøttet
som kjeften på ein vond ulv.
Hun raver ut på badet
for å se hvor ynkelig hun er.
Angsten skjules bak sminke
manglene selvtillit med det å være sær.
Karin tviholer på en krane,
i det hun spyr av angst,
det høres gråt fra badet
radioen snakker om fisk og fangst.
Hun trykker ned noen piller for et slikt humør
Treffer det hun trenger
i trappa,
ein knøl.
Unngår lett en nedtur
ved å helle på noen pils
Og så er dagen reddet
i det hun treffer Nils